wordify
bokmålsordboka
garve
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre’; samme opprinnelse som gjære
Lage lær (av huder); berede
Garve skinn
garver
SUBSTANTIV
Person som driver med garving som yrke
garverfag
SUBSTANTIV
garveri
SUBSTANTIV
Verksted for garving
nynorskordboka
garve
VERB
Frå lågtysk ‘gjere’; same opphav som gjære
Lage lêr (av huder); barke
Garve skinn
garveemne
SUBSTANTIV
Emne (bork, salt, garvesyre) brukt til garving
garveri
SUBSTANTIV
Verkstad til garving
garvestoff
SUBSTANTIV
garveemne