wordify
bokmålsordboka
garver
SUBSTANTIV
Person som driver med garving som yrke
garverfag
SUBSTANTIV
garveri
SUBSTANTIV
Verksted for garving
garve
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre’; samme opprinnelse som gjære
Lage lær (av huder); berede
Garve skinn
nynorskordboka
garvar
SUBSTANTIV
Person som driv med garving som yrke
garvarlære
SUBSTANTIV
garvarverk
SUBSTANTIV
garveverk
garve
VERB
Frå lågtysk ‘gjere’; same opphav som gjære
Lage lêr (av huder); barke
Garve skinn