bokmålsordboka
garne
VERB
Binde sammen (seil) med tynn tråd
garnering
SUBSTANTIV
Det å garnere
Pynt (på klær, møbel, matrett)
En kjole med garneringer
Bruk mandler til garnering på kaken
Innvendig kledning av skipsskrog
garnere
VERB
Fra fransk ‘forsyne’, opprinnelig germansk; beslektet med verne
En kjole garnert med pyntebånd
En stek garnert med grønnsaker
nynorskordboka
garnering
SUBSTANTIV
Det å garnere
Pynt (på klede, møbel, matrett)
Glasuren kan brukast til garnering
Innvendig kledning på skip
garnere
VERB
Frå fransk ‘forsyne’, opphavleg germansk; samanheng med verne og verje
Ei drakt garnert med kniplingskantar
Ei steik garnert med grønsaker