wordify
bokmålsordboka
fåfengt
ADJEKTIV
Av få og få opprinnelig ‘som får lite’
unyttig, resultatløs, resultatlaus
Fåfengt arbeid
Brukt som adverb
Streve fåfengt
nynorskordboka
fåfeng
SUBSTANTIV
Jamfør fåfengd
fånytte
Gjere noko til fåfengs
fåfengd
SUBSTANTIV
Av få og fengd opph ‘som får lite’
Fånytte; verdiløyse
Gjere noko i fåfengd
Det å vere forfengeleg
Dette såra fåfengda hans
fåfenge
SUBSTANTIV
Fåfeng
I fåfenga (til fånyttes)
fåfengelegskap
SUBSTANTIV
fåfengd; forfengelegskap