wordify
bokmålsordboka
furet, furete
ADJEKTIV
Jamfør fure; som har furer, rynkete
Et furet ansikt
fure
VERB
Danne furer; jamfør fure
nynorskordboka
furasje
SUBSTANTIV
Frå fransk, opphavleg germansk ord, samanheng med III fôr
I militærstell: fôr til hestar
furasjere
VERB
Skaffe furasje
furu, fure
SUBSTANTIV
Norrønt fura
(slekt av) bartre i furufamilien; Pinus
Ei stor furu
Kollektivt:
Furua står tett
Materiale av furu (1)
Eit bord i eller av fure
fure
VERB
Jamfør norrønt fúrast ‘slitast’
gnike, gnikke; skuve
Fure av borken
La det fure (la det skure)
Sende (noko) fort; fare fort
Fure i hop noko
Kome furande
ake
Fure på kjelke