wordify
bokmålsordboka
furasje
SUBSTANTIV
Fra fransk, opphavlig germansk
for, hestefôr, fôr
furuved
SUBSTANTIV
fure
SUBSTANTIV
Dansk og tysk Furche; jamfør får
Pløyd renne, smal fordypning i jorda
rynke
Ha dype furer i panna
furie
SUBSTANTIV
Fra latin
Romersk hevngudinne; jamfør erinnye
Rasende, skjellende kvinne
nynorskordboka
fur
SUBSTANTIV
Av fure
fart, hast
furasje
SUBSTANTIV
Frå fransk, opphavleg germansk ord, samanheng med III fôr
I militærstell: fôr til hestar
furu, fure
SUBSTANTIV
Norrønt fura
(slekt av) bartre i furufamilien; Pinus
Ei stor furu
Kollektivt:
Furua står tett
Materiale av furu (1)
Eit bord i eller av fure
furde
SUBSTANTIV
Norrønt furða
undring
Noko underleg, bisn, under
Det er reint ei furde at det gjekk godt
Noko fælt
påfunn, innfall, strek
Fare med furder