wordify
bokmålsordboka
fuge
SUBSTANTIV
Italiensk, latin fuga ‘flukt’
I musikk flerstemmig komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
En fuge av Bach
fuge
SUBSTANTIV
Tysk; beslektet med føye
Mellomrom mellom enkelte konstruksjonselementer, for eksempel stein, tre, som skal skjøtes; fure
fuge
VERB
Fylle fuge i murverk
Tilpasse ved skjøting
Stykkene fuger godt
Fuge sammen to bord
fugemasse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
fuge
SUBSTANTIV
Tysk; samanheng med føye
Mellomrom eller skøyt mellom to konstruksjonsstykke (av stein, tre og liknande) som er felte saman
Fugene i muren
fuga, fuge
SUBSTANTIV
Frå italiensk, av latin ‘flukt’
Komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar
fuge
VERB
Av fuge
Fylle opp fuge(r) i
Fuge ein mur med mørtel
Måte, felle (saman) med skøyt; høvle til og felle (saman)
Fuge saman to bord
Høve, falle godt i skøyten
Stykka fugar godt
fugejarn, fugejern
SUBSTANTIV
Reiskap til å fuge med