bokmålsordboka
fuge
VERB
Fylle fuge i murverk
Tilpasse ved skjøting
Stykkene fuger godt
Fuge sammen to bord
nynorskordboka
fuga, fuge
SUBSTANTIV
Frå italiensk, av latin ‘flukt’
Komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar
fuge
SUBSTANTIV
Tysk; samanheng med føye
Mellomrom eller skøyt mellom to konstruksjonsstykke (av stein, tre og liknande) som er felte saman
Fugene i muren
fuge
VERB
Av fuge
Fylle opp fuge(r) i
Fuge ein mur med mørtel
Måte, felle (saman) med skøyt; høvle til og felle (saman)
Fuge saman to bord
Høve, falle godt i skøyten
Stykka fugar godt