bokmålsordboka
fuge
SUBSTANTIV
Italiensk, latin fuga ‘flukt’
I musikk flerstemmig komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
En fuge av Bach
fuge
SUBSTANTIV
Tysk; beslektet med føye
Mellomrom mellom enkelte konstruksjonselementer, for eksempel stein, tre, som skal skjøtes; fure
futurum
SUBSTANTIV
Av latin futurus ‘som skal bli’
I språkvitenskap: verbalform som markerer framtid
Presens futurum
Verbalform med hjelpeverb i presens brukt til å uttrykke en framtidig handling (for eksempel: ‘skal gå’, ‘vil gå’, ‘vi kommer til å reise i morgen’)
Preteritum futurum
Verbalform med hjelpeverb i preteritum brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden (for eksempel: ‘skulle gå’, ‘ville gå’, ‘vi kom til å reise’)
fugemasse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
fu
SUBSTANTIV
Norrønt fuð- i samansetningar
å dette på fua
fubb
SUBSTANTIV
Samanheng med fomle
Liten, tjukk skapning
fuga, fuge
SUBSTANTIV
Frå italiensk, av latin ‘flukt’
Komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar