wordify
bokmålsordboka
frontkjemper
SUBSTANTIV
Av front
Person som kjemper i fremste linje i krig; særlig: nordmann i tysk krigstjeneste under den andre verdenskrigen
I overført betydning: forkjemper for en sak
Partiet er blitt en frontkjemper i miljøpolitikken
nynorskordboka
frontkjempar
SUBSTANTIV
Av front
Person som kjempar i fremste linje i krig; nordmann i tysk krigsteneste under den andre verdskrigen
I overført tyding: forkjempar for ei sak
Dei har markert seg som viktige frontkjemparar for demokratiet