wordify
bokmålsordboka
framtoning, fremtoning
SUBSTANTIV
Jamfør tone
Måte en person framtrer på; utseende, ytre preg
Hun er bevisst på sin alder og framtoning
skikkelse, vesen
En underlig framtoning
framtoningspreg, fremtoningspreg
SUBSTANTIV
Ordet laget av biologen W.L. Johannsen, 1857–1927
fenotype
nynorskordboka
framtoning
SUBSTANTIV
Jamfør tone
Måte ein person framtrer på; utsjånad, ytre preg
Ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette
Underleg skapning
framtoningspreg
SUBSTANTIV
Ordet laga av biologen W.L. Johannsen, 1857–1927
fenotype