bokmålsordboka
framkomme, fremkomme
VERB
Komme fram; presentere
Det er ikke framkommet flere forslag
Bli dannet, oppstå
Fargene i regnbuen framkommer ved lysbryting og refleksjon
framkommelig, fremkommelig
ADJEKTIV
Som kan trafikkeres; farbar, farende, åpen
Veien var ikke framkommelig
nynorskordboka
framkome, framkomme
SUBSTANTIV
Det å kome seg fram; høve eller måte til å ta seg fram
Nyvegen lettar framkoma
Føtene er einaste framkoma der
Det å kome fram til eit endemål
Avreise kl. 9, framkome kl. 15
Det å bli til; opphav, framvekst
Framkoma av nye skikkar
framkomemiddel, framkommemiddel
SUBSTANTIV
Innretning til å kome seg fram med; framkomstmiddel
Personbilar og andre framkomemiddel susar forbi
framkomestad, framkommestad
SUBSTANTIV
Endemål for reise, sending eller liknande
framkomeleg, framkommeleg
ADJEKTIV
Som kan trafikkerast, farast (med køyretøy eller til fots); farande, framkjøm
Vegen er framkomeleg
Det er ikkje framkomeleg der