bokmålsordboka
Ingen artikler funnet for "framkjøm" i bokmålsordboka
nynorskordboka
framkjøm
ADJEKTIV
Vegen er framkjøm
Det er framkjømt der
Det er ikkje framkjømt der
Framkjøm ungdom
framkjømd
SUBSTANTIV
Høve til å kome fram; passasje, veg, framkome
Det er inga framkjømd over fjellet der
Evne til å kome seg fram (i verda); initiativ, framtak, dugleik
Det er framkjømd i den jenta
framkjømeleg
ADJEKTIV
Om stad, lende: mogleg å ta seg fram i