wordify
bokmålsordboka
fortrolig
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Som en betror seg til; som en har gjensidig tillit til; tillitsfull, intim
De er fortrolige venner
Sitte i fortrolig samtale
Brukt som substantiv
Hun er min fortrolige
Kjent med; vant til; inne i
Gjøre seg fortrolig med forholdene
Han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
Som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig, konfidensiell
Fortrolige dokumenter
fortrolighet
SUBSTANTIV
tillit, åpenhet
Full fortrolighet
Misbruke ens fortrolighet
Ha noens fortrolighet
I fortrolighet
I hemmelighet
Ikke allment kjent
Drøfte et spørsmål i all fortrolighet
nynorskordboka
fortruleg
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Merkt av gjensidig tillit; tillitsfull, nær, intim
Dei er fortrulege vener
Ha ein fortruleg samtale
Brukt som substantiv:
Mennene er hans fortrulege
Kjend med; inne i, van med
Gjere seg fortruleg med forholda
Eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
Som ikkje skal gjerast vidare kjent; hemmeleg, konfidensiell
Fortrulege dokument
fortrulegheit
SUBSTANTIV
tillit, tiltru
Dei har stor fortrulegheit med kvarandre
I fortrulegheit
I løynd, ikkje allment kjend
Snakke om noko i all fortrulegheit