wordify
bokmålsordboka
fornærmet, fornærma
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av fornærme
Som er lei seg eller sint på bakgrunn av en fornærmelse; støtt, sur, krenke
Være fornærmet på en for noe
Et fornærmet blikk
Brukt som substantiv: offer for en forbrytelse
Den fornærmede part i saken
Den fornærmede ble slått i hodet
fornærme
VERB
Fra dansk , opprinnelig med betydning ‘gå en for nær’
Gjøre noen lei seg eller sint gjennom sårende bemerkninger eller handlinger; krenke, støte
Fornærme noen
Du har fornærmet dem
Fornærme en hel nasjon
Brukt som adjektiv
Fornærmende uttalelser
Fornærmende språkbruk
nynorskordboka
fornærma
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av fornærme
Som er lei seg eller sint på bakgrunn av ei fornærming; støytt, såra, sur, furten
Vere fornærma på nokon for noko
Eit fornærma ansiktsuttrykk
Brukt som substantiv: offer for eit brotsverk
Den fornærma parten i saka
Dei fornærma vart hardt skadde
fornærme
VERB
Frå dansk , opphavleg med tyding ‘trø ein for nær’
Gjere nokon lei seg eller sint gjennom sårande kommentarar eller handlingar; krenkje, krenke
Fornærme nokon med spitord
Du har fornærma dei
Fornærme ein heil nasjon
Brukt som adjektiv
Fornærmande kommentarar
Fornærmande ord