wordify
bokmålsordboka
formørke
VERB
Av for-
Gjøre mørkere
Skyer formørket himmelen
Stenge utsikten til en lyskilde; skygge for
Månen formørker sola
I overført betydning: gjøre dyster og trist
Formørke tilværelsen
Tiden ble formørket av krig
Du må ikke la dette formørke livet ditt
formørkelse
SUBSTANTIV
Det at et himmellegeme kommer inn i skyggen av et annet
Fargen varierer fra formørkelse til formørkelse
nynorskordboka
formørke, formørkje
VERB
Av for-
Gjere mørkare; mørke
Skyene formørkte himmelen
Stengje utsikta til ei lyskjelde; skugge for
Månen formørkjer sola
I overført tyding: gjere dyster og trist
Formørkje tilværet
Tida vart formørkt av krig
Du må ikkje la dette formørkje livet ditt