wordify
bokmålsordboka
forløse, forløyse
VERB
Fra lavtysk; av for-
Fri fra synd eller straff; frelse
frigjøre, løse
Forløse en idé
Forløse elevenes kreativitet
Det forløsende ord
Rett og dekkende utsagn i rett tid
Bli forløst
føde
Bli forløst ved keisersnitt
forløser, forløyser
SUBSTANTIV
Person som setter fri, særlig i religiøst språk; frigjører, frelser
Kristus, vår forløser
nynorskordboka
forløysar
SUBSTANTIV
Person som set fri, særleg i religiøst språk; frigjerar, frelsar
Kristendomen forkynner at Kristus er forløysaren som døydde for syndene til menneska
fôrløyse, forløyse
SUBSTANTIV
Mangel på fôr
forløyse
VERB
Frå lågtysk; av for-
Fri frå synd eller straff; frelse
frigjere, løyse
Forløyse unge menneske si lyst til å lære
Forløyse uante krefter
Det forløysande ordet
Rett og dekkjande utsegn i rett tid
Bli forløyst
fø
Bli forløyst med keisarsnitt