bokmålsordboka
forløper
SUBSTANTIV
Av tysk Vorlaüfer, opprinnelig om speider som ble sendt foran en hær
Budbærer som blir sendt i forveien; jamfør herold
Person som baner veien for andre
Edvard Munch var en forløper for ekspresjonismen
Urolighetene var en forløper for borgerkrigen
I sjøfart: vaier, tau eller lignende med krok til å hekte på krankrok eller annen redskap til heising
forløpe
VERB
Fra lavtysk; av for-
Om tid: gå
Noen år var forløpt
Brukt som adjektiv
Den forløpne delen av året
Utvikle seg; gå fram
Svangerskapet forløp normalt
Forløpe etter programmet
Forløpe seg
Forivre seg, handle overilt; gå over streken
nynorskordboka
føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar
SUBSTANTIV
Av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær
Bodberar som blir send i førevegen; jamfør herold
Person som brøyter vegen for andre
Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
Den første føreløparen for jordskjelvet
I sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising