bokmålsordboka
forlyde
VERB
Fra lavtysk, eller tysk ‘bli kjent’; av for-
Bli sagt, fortelles
Det forlyder at du skal flytte
La seg forlyde med
forlydende
SUBSTANTIV
Det går forlydender om at du har fått deg ny jobb
nynorskordboka
seiast
VERB
Norrønt segjast
Bli sagt
Det kan ikkje seiast om alle
Berre med eit verb i infinitiv etter: seie om seg sjølv
Ho seiest ha gjort det (ho seier at ho har gjort det)