wordify
bokmålsordboka
forlegger
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for-
Liten matte
forlegger
SUBSTANTIV
Av tysk Verleger
Person som driver forlag; utgiver av en bok
forlegge
VERB
Fra lavtysk eller tysk; av for-
Legge bort uten å finne igjen; miste
Forlegge nøklene sine
Papiret er blitt forlagt
plassere, stasjonere, innkvartere
Troppene ble forlagt i byen
Sørge for utgivelsen av bok eller lignende
Boka er forlagt på et stort forlag
nynorskordboka
forleggjar, forleggar
SUBSTANTIV
Av tysk Verleger
Person som driv forlag; utgjevar av bøker
forleggjar
SUBSTANTIV
Frå tysk; av for-
Lita matte