wordify
bokmålsordboka
plassere
VERB
Fra fransk av place ‘sted’
sette, anbringe
Jeg kunne ikke plassere henne i farten (ikke si hvem hun var)
Ikke bli plassert (i en konkurranse) (ikke komme opp blant de beste)
Plassere seg som nummer 2 i en konkurranse
Plassere seg i sofaen
Plassere penger i noe
Plassere noe et sted
nynorskordboka
plassere
VERB
Frå fransk av place ‘stad’
Setje, leggje, gjere av
Plassere noko(n) på ein stad
Plassere seg som nr. 2
Uplassert (ikkje på premielista)
Eg kan ikkje plassere han (kan ikkje seie kven han er)
Plassere ut
Setje (skuleelev, sivilarbeidar) i ny og mellombels (yrkes)situasjon
plassere ut
Setje (skuleelev, sivilarbeidar) i ny og mellombels (yrkes)situasjon; Sjå: plassere