bokmålsordboka
forlegge
VERB
Fra lavtysk eller tysk; av for-
Legge bort uten å finne igjen; miste
Forlegge nøklene sine
Papiret er blitt forlagt
Troppene ble forlagt i byen
Sørge for utgivelsen av bok eller lignende
Boka er forlagt på et stort forlag
nynorskordboka
forleggjande, forleggande
ADJEKTIV
Presens partisipp av forleggje
Ovleg, svær; fæl
Eit forleggande beist
Brukt som adverb
Forleggande stor
forleggje, forlegge
VERB
Frå lågtysk eller tysk; av for-
Leggje bort utan å finne att; misse
Forleggje nøklane
Forleggje troppane i byen
Sørgje for å gje ut bok eller liknande
Boka er forlagd av det lokale historielaget