bokmålsordboka
fôring, foring
SUBSTANTIV
Det å fôre
Fôring av kåper
Noe som er brukt til å fôre med; beskyttende lag
Skifte fôringer
Dører uten fôring
fôring, foring
SUBSTANTIV
Det å fôre
Gjennomgå rutinene for fôring
Fôring av endene i dammen er forbudt
Mengde eller rasjon med fôr
De måtte kaste en hel ukes fôring
nynorskordboka
fôring, foring
SUBSTANTIV
Det å fôre
Fôring av klede
Noko som er brukt til å fôre med; vernande lag
Fôringa er sliten og bør skiftast
foring, fòring
SUBSTANTIV
Norrønt foringi, opphavleg ‘ein som går føre’
fôring, foring
SUBSTANTIV
Det å fôre
Kunnskap om fôring og stell av husdyr
Fôring med kraftfôr
Som etterledd i ord som:
Mengd eller rasjon med fôr
Eitt års fôring