wordify
bokmålsordboka
forhyre
VERB
Fra lavtysk, eller nederlandsk; av for- og hyre
Om eldre forhold: ansette som skipsmannskap
Forhyre seg
Om eldre forhold: ansettes som skipsmannskap
Ta hyre
forhyre seg
Om eldre forhold: ansettes som skipsmannskap; ta hyre; Se: forhyre
nynorskordboka
hyre
SUBSTANTIV
Norrønt hýrr ‘blid, venleg’
Det å vere livfull; lag, lune
Vere i god hyre
trivnad; lykke i verksemda si
Han hadde ikkje noka hyre med den kua
hyre
SUBSTANTIV
Av lågtysk hure ‘leige’
Arbeid på skip
Få hyre
Ta hyre
Løn for sjøfolk
Ha si fulle hyre med
Måtte streve hardt for å greie (noko)
hyre
SUBSTANTIV
Av hyre
(sett av) ytterklede som blir nytta under visse vêr- og arbeidstilhøve
hyre
VERB
Jamfør norr. hirða ‘ta vare på’; sm_o_s hyrde
Utruste, særleg med klede
Hyre ut ein hær
Forslå, vere nok
Dette hyrer ikkje til