wordify
bokmålsordboka
hyre
SUBSTANTIV
Av hyre
(sett av) ytterklær som brukes under bestemte vær- eller arbeidsforhold
hyre
SUBSTANTIV
Av lavtysk hure ‘leie’
Arbeid om bord i skip
Få hyre
Ta hyre
Lønn for sjøfolk
Få utbetalt full hyre
Ha sin fulle hyre med
Måtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)
hyre
VERB
Av lavtysk huren ‘leie’
Ansette, særlig på skip; gi hyre
Hyre et mannskap
Hyre seg
Ta hyre på fartøy
hyre
VERB
Jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; samme opprinnelse som hyrde
Forsyne eller utruste, særlig med klær
Hyre seg ut til en fjelltur
nynorskordboka
hyre
SUBSTANTIV
Av hyre
(sett av) ytterklede som blir nytta under visse vêr- og arbeidstilhøve
hyre
SUBSTANTIV
Av lågtysk hure ‘leige’
Arbeid på skip
Få hyre
Ta hyre
Løn for sjøfolk
Ha si fulle hyre med
Måtte streve hardt for å greie (noko)
hyre
SUBSTANTIV
Norrønt hýrr ‘blid, venleg’
Det å vere livfull; lag, lune
Vere i god hyre
trivnad; lykke i verksemda si
Han hadde ikkje noka hyre med den kua
hyre
VERB
Av lågtysk huren ‘leige’
Tilsetje, særleg på skip; gje hyre
Hyre mannskap
Hyre seg
Ta hyre på fartøy