wordify
bokmålsordboka
forgå
VERB
Fra lavtysk; av for-
Gå til grunne; bli til intet; ta slutt, dø
Himmel og jord skal forgå
Vi holdt på å forgå av tørst
Jeg forgår av nysgjerrighet
Forgå seg
Gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt
Misfare seg
synde
En forbryter som forgår seg igjen og igjen
Få makten over; plage hardt
Sorgen forgår meg
forgåelse
SUBSTANTIV
forseelse, lovbrudd
Stadige forgåelser
forgård, forgard
SUBSTANTIV
Av for-
Bygning framfor annen bygning
Bo i forgården
Plass framfor bygning
Huset har en fin forgård med plass til bord og stoler
I overført betydning: sted, rom eller tilstand ved inngangen til eller starten av noe
Befinne seg i dødens forgård
ørets forgård
Fremmedfrykt er rasismens forgård
Helvetes forgård
Forferdelig sted eller sinnstilstand
Være i helvetes forgård
Fengselet var helvetes forgård
forgårs
SUBSTANTIV
Av for- og genitiv av går
Dagen før i går
Det skjedde i forgårs
nynorskordboka
forgå
VERB
Frå lågtysk; av for
Gå til grunne; bli til inkjes; ta slutt, kverve, døy
Himmel og jord skal forgå
Eg forgår av latter
Forgå seg
Gjere noko som er moralsk eller juridisk gale
Misfare seg
synde
Forgå seg mot regelverket
Ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Få makta over; plage hardt
Sorga forgjekk han
forgåast
VERB
Forgå gå under
Dersom verda forgåst
Rikdom forgåst (er forgjengeleg)
forgå seg
Gjere noko som er moralsk eller juridisk gale; misfare seg; synde
Forgå seg mot regelverket
Ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Sjå: forgå
forgårs
ADVERB
Av for- og genitiv av går
Dagen før i går
Eg såg han seinast i forgårs