wordify
bokmålsordboka
synde
VERB
Begå synd
Synde mot Gud, mot det sjette bud
Den som sover, synder ikke
Synde mot en lov, et forbud
syndebukk
SUBSTANTIV
Egentlig etter 3. Mos 16,9: bukk som ble ofret som sonoffer for Israels synder
Person, institusjon som må ta skylden for uheldig resultat eller lignende
Treneren ble gjort til syndebukk etter den dårlige sesongen
syndefall
SUBSTANTIV
I bestemt form: Adams og Evas synd i paradiset
Det å falle i synd
synderegister
SUBSTANTIV
Samlet rekke av synder, lovbrudd, forseelser
Tiltalte har et langt synderegister
nynorskordboka
synde
VERB
Gjere synd
Synde mot Gud, mot det femte bodet
Den som søv, syndar ikkje
bryte
Synde mot ei lov, eit forbod
syndebukk
SUBSTANTIV
Eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel
Person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Gjere målmannen til syndebukk for tapet
syndefall
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: synda som Adam og Eva gjorde i paradiset
Det å falle i synd
syndeforlating
SUBSTANTIV
Forlating for synder