bokmålsordboka
forgjenger
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for- og -gjenger
Person som var før en i stillingen; motsatt etterfølger
Hun takket sin forgjenger
nynorskordboka
forgjengar
SUBSTANTIV
Frå tysk; av for- og -gjengar
Person som var før i same stillinga, verksemda eller liknande; føregangar
Forgjengaren hans i embetet