wordify
bokmålsordboka
etterfølger
SUBSTANTIV
Person som overtar stilling, verv eller lignende; person som kommer etter noen
Toppsjefen hadde plukket ut sin etterfølger
Person som retter seg etter eller etterlever retningslinjer, regler eller befalinger
En etterfølger av Sokrates
etterfølge
VERB
Være den neste i en rekke; gå bak
Lederen etterfølges av den tidligere nestlederen i partiet
Et skarpt lys etterfulgt av et høyt brak
Brukt som adjektiv
Den etterfølgende perioden
Rette seg etter; overholde, etterkomme
Etterfølge reglene
nynorskordboka
etterfølgje, etterfylgje, etterfølge
VERB
Vere den neste i ei rekkje; gå bak; følgje etter
Den offisielle lanseringa av boka vil bli etterfølgd av eit eksklusivt intervju med forfattaren
Brukt som adjektiv
I løpet av dei etterfølgjande åra
Rette seg etter; overhalde, etterkome
Sjå til at regelverket blir etterfølgt