wordify
bokmålsordboka
etterkomme
VERB
Rette seg etter; gå med på; oppfylle
Etterkomme kravet
Vi prøver å etterkomme alle ønskene
etterkommer
SUBSTANTIV
Person i rett nedstigende slektslinje
Etterkommerne deres
Hun er etterkommer av en kjent maler
etterfølger
Etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten
etterkommende
ADJEKTIV
Som kommer etter; følgende
Budsjettet for etterkommende år
Gå i arv til etterkommende generasjoner
nynorskordboka
etterkome, etterkomme
VERB
Rette seg etter; gå med på; oppfylle
Etterkome eit krav
No kan dei snart etterkome ynsket vårt