bokmålsordboka
-gjenger
SUBSTANTIV
Av foreld gange ‘gå’
suffiks som beskriver en som går slik som førsteleddet angir; i ord som blindgjenger, fotgjenger, søvngjenger og tågjenger
nynorskordboka
-gjengar
SUBSTANTIV
Samanheng med
Etterledd i samansetningar: ein som går slik førsteleddet nemner; gangar (1)