wordify
bokmålsordboka
forgjengelighet
SUBSTANTIV
Det å være forgjengelig
forgjenger
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for- og -gjenger
Person som var før en i stillingen; motsatt etterfølger
Hun takket sin forgjenger
forgjelde
VERB
Av for-
Sette i gjeld
Forgjelde seg
Forgjelde bedriften
forgjeldet, forgjelda
ADJEKTIV
Som har stor gjeld
En forgjeldet stat
nynorskordboka
forgje, forgjeve, forgi
VERB
Frå l.ty.
Gje (ein) for mykje (mat) så ein blir lei el tek skade
Forgje seg på
Love dyrt og heilagt
forgifte
forgjengelegdom
SUBSTANTIV
Det å vere forgjengeleg
forgjengar
SUBSTANTIV
Frå tysk; av for- og -gjengar
Person som var før i same stillinga, verksemda eller liknande; føregangar
Forgjengaren hans i embetet