bokmålsordboka
forfatter
SUBSTANTIV
Fra tysk; av forfatte
Person som skriver tekster (bøker, artikler eller lignende); skribent
Som etterledd i ord som:
Person som skriver skjønnlitterære bøker
En anerkjent forfatter
Jeg har lest andre bøker av den forfatteren
Han har oversatt flere verk av polske forfattere
forfatterforening
SUBSTANTIV
Interesseorganisasjon for forfattere
forfatterskap
SUBSTANTIV
Det å være forfatter
Han lever av forfatterskapet sitt
Skjønnlitterær produksjon; diktning
Et interessant forfatterskap
Kjenne Sigrid Undsets forfatterskap
forfatterinne
SUBSTANTIV
Kvinnelig forfatter
nynorskordboka
forfattar
SUBSTANTIV
Frå tysk; av forfatte
Person som skriv tekster (bøker, artiklar eller liknande); skribent
Forfattaren av artikkelen
Som etterledd i ord som:
Person som skriv skjønnlitterære bøker
Han er ein kjend forfattar
forfattarforeining
SUBSTANTIV
Interesseorganisasjon for forfattarar
forfattarinne
SUBSTANTIV
Kvinneleg forfattar
forfattarskap
SUBSTANTIV
Det å vere forfattar
Ho lever av forfattarskapen sin
Skjønnlitterær produksjon; dikting
Garborgs samla forfattarskap