bokmålsordboka
forfatte
VERB
Fra lavtysk; av for- og fatte
Formulere skriftlig; dikte
Forfatte et skriv
Hun forfattet en roman
forfatter
SUBSTANTIV
Fra tysk; av forfatte
Person som skriver tekster (bøker, artikler eller lignende); skribent
Som etterledd i ord som:
Person som skriver skjønnlitterære bøker
En anerkjent forfatter
Jeg har lest andre bøker av den forfatteren
Han har oversatt flere verk av polske forfattere
forfatterforening
SUBSTANTIV
Interesseorganisasjon for forfattere
forfatterskap
SUBSTANTIV
Det å være forfatter
Han lever av forfatterskapet sitt
Skjønnlitterær produksjon; diktning
Et interessant forfatterskap
Kjenne Sigrid Undsets forfatterskap
nynorskordboka
forfatte
VERB
Frå lågtysk; av for- og fatte
Formulere skriftleg; dikte
Forfatte eit skriv
Han forfatta ein biografi