wordify
bokmålsordboka
diktning, dikting
SUBSTANTIV
Det å dikte; virksomhet som dikter
Leve for sin diktning
diktekunst
Være interessert i bildekunst og diktning
Samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område; skjønnlitteratur
Wergelands diktning
Det beste av norsk diktning
Boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
Noe oppdiktet; oppspinn
Fri diktning
nynorskordboka
dikting
SUBSTANTIV
Av dikte
Det å dikte; verksemd som diktar
Leve av diktinga
diktekunst
Interesse for dikting og musikk
Samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område; skjønnlitteratur
Duuns dikting
Norsk dikting i 50-åra
Noko oppdikta; oppspinn
Påstanden er rein dikting