wordify
bokmålsordboka
forderv
SUBSTANTIV
Av forderve
ødeleggelse, skade
Sedenes forderv
Volde sitt eget forderv
fordervelse
SUBSTANTIV
Det å bli forderve; ødeleggelse, skade
Moralsk fordervelse
Krig og fordervelse
Død og fordervelse
Ulykkelig tilstand
misere, elendighet, lidelse
Det luktet død og fordervelse
Bringe død og fordervelse
Spå død og fordervelse
forderve
VERB
Norrønt fordjarfa, av lavtysk derven ‘gå til grunne’; av for-
ødelegge, skjemme ut, skade
Forderve foten sin
Forderve sjelen sin
Slik litteratur forderver folks moral
Brukt som adjektiv
Le seg fordervet
Være moralsk fordervet
fordervelig
ADJEKTIV
ødeleggende, forkastelig
Fordervelige seder
Fordervelig litteratur
nynorskordboka
forderv
SUBSTANTIV
Av forderve
forderving
forderving
SUBSTANTIV
øydelegging, skade, utskjemming; forderv
Død og forderving
Ulukkeleg lagnad
misere, elende, liding
Det lukta død og forderving
Bringe død og forderving
Spå død og forderving
forderve
VERB
Norrønt fordjarfa, av lågtysk derven ‘gå til grunne’; av for-
øydeleggje, skjemme ut; ska, skade
Forderve seg
Forderve foten sin
Forderve ungdomen
Brukt som adjektiv
Vere forderva i føtene
Slite seg forderva
forderveleg
ADJEKTIV
øydeleggjande, forkasteleg
Overdriven og forderveleg bruk av salt