wordify
bokmålsordboka
forbanne
VERB
Fra lavtysk; av banne
Føle eller uttrykke sterk misnøye eller avsky mot; banne og sverge over
Forbanne den dagen en ble født
Forbanne seg på
Sverge på
Bestemme seg for
Være sikker på
forbannelse
SUBSTANTIV
Ord som en forbanne med
Eder og forbannelser
(årsak til) tung skjebne
Det hviler en forbannelse over slekta
Heroinens forbannelse
forbannet, forbanna
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forbanne
Irritert, sint
Er det rart om folk blir forbannet?
elendig, hersens
Den forbanna bikkja!
Brukt som forsterkende adverb: svært
Dette er forbannet vanskelig
Fly forbanna
Svært sint
Bli fly forbanna på sjefen
Like forbanna
Likevel
like fullt
Dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning
forbanne seg på
Sverge på; bestemme seg for; være sikker på; Se: forbanne
nynorskordboka
forbanne
VERB
Frå lågtysk; av banne
Kjenne eller uttrykkje sterk misnøye eller avsky mot; banne og sverje over
Forbanne fienden sin
Forbanne seg på
Sverje på
Vere viss på
forbanne seg på
Sverje på; vere viss på; Sjå: forbanne