bokmålsordboka
flikete, fliket
ADJEKTIV
Som har (mange) flik
Et flikete seil
Om blad: som er skåret inn halvveis til midten eller grunnen; jamfør flik
Løvetann har flikete blader
nynorskordboka
flikje, flike
SUBSTANTIV
Norrønt flíka ‘fille, lapp’
Rift eller rivne (i tøy); gapande sår
flikje, flike
VERB
Stå open, glipe, gape, sprikje
Såret flikjer
Drive ap; hæde; flire
flikete
ADJEKTIV
Som har (mange) flik; flika
Flikete symjeføter
Om blad: som er skore inn halvvegs til midten eller grunnen; flika; jamfør flik
Flikete blad