bokmålsordboka
flik
SUBSTANTIV
Norrønt flík
En flik av skjorta
I overført betydning: liten del
En flik av historien
Om plante: del av blad mellom to innskjæringer
nynorskordboka
flika
ADJEKTIV
Av flik
Som har (mange) flik; flikete
Om blad: som er skore inn halvvegs til midten eller grunnen; jamfør flik; flikete
Eit flika blad
flik
SUBSTANTIV
flikje, flike
SUBSTANTIV
Norrønt flíka ‘fille, lapp’
Rift eller rivne (i tøy); gapande sår
flikje, flike
VERB
Stå open, glipe, gape, sprikje
Såret flikjer
Drive ap; hæde; flire