wordify
bokmålsordboka
fli
VERB
Fra lavtysk ‘ordne lagvis’; beslektet med flik
Stelle, ordne, rengjøre, pusse
Fli huset
Fli seg
flid
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; jamfør flittig
iver, omhu, omhug
Vise flid i arbeidet
Legge ned mye flid og arbeid i noe
Gjøre seg flid med
Være nøye og omstendelig
flikkflakk
SUBSTANTIV
Av fransk flic flac, lydord for piskesmell
Baklengs stift; jamfør slå stiften
Ta en flikkflakk
Trene på flikkflakker og saltoer
Slå flikkflakk
slå floke
flik
SUBSTANTIV
Norrønt flík
snipp, hjørne
En flik av skjorta
I overført betydning: liten del
En flik av historien
Om plante: del av blad mellom to innskjæringer
nynorskordboka
fli
SUBSTANTIV
Samanheng med flik
ankerklo
agnor
fli
VERB
Frå lågtysk ‘ordne lagvis’; samanheng med flik og flik
Stelle, ordne, pusse, gjere rein
Fli huset
Fli opp etter seg
Fli bort skiten
Fli seg på håret etter båtturen
Lage til; stelle med; handsame
Tingen er vél flidd
Gje over i handa; levere
Fli meg boka
flid
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; jamfør flittig
trott, iver, omhug
Gjere noko med flid
Vise flid i arbeidet
Gjere seg flid med
Vere nøyen og omhugsam
flik
SUBSTANTIV
Norrønt flík
Avrive stykke; opning, rift (i klede eller hud)