wordify
bokmålsordboka
fjerntog
SUBSTANTIV
Tog som går over lange strekninger
fjerntliggende
ADJEKTIV
Som ligger langt unna
Fjerntliggende land
fjern
ADJEKTIV
Gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e), jamfør norrønt fjar(ri)
Som er langt unna
Fjerne farvann
Fjerne land
Fjerne slektninger
Ikke ha den fjerneste anelse
Brukt som substantiv
I det fjerne
Fra fjern og nær
Langt unna i tid
En fjern fortid
I en ikke altfor fjern framtid
tankespredt, åndsfraværende
Bli fjern i blikket
Et fjernt smil
nynorskordboka
fjerre
VERB
fjerne
Fjerre seg
fjerre
ADVERB
Norrønt fjarri ‘langt unna’
Sjeldan: langt borte
Så fjerre
Såpass; så vidt; knapt
Så fjerre at ein greier seg
fjerr
ADJEKTIV
Same opphav som fjern
fjern