wordify
bokmålsordboka
fjerne
SUBSTANTIV
Noe som er fjernt; jamfør jordfjerne
fjerne
VERB
Ta vekk, rydde bort
Fjerne flekker
Bilen ble fjernet av politiet
Kan du fjerne dette skrotet?
Fjerne seg
Forlate, forsvinne
Fjern deg!
Han ble bedt om å fjerne seg
avsette
Bli fjernet fra sin stilling
fjerne seg
Forlate, forsvinne
Fjern deg!
Han ble bedt om å fjerne seg
Se: fjerne
fjern
ADJEKTIV
Gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e), jamfør norrønt fjar(ri)
Som er langt unna
Fjerne farvann
Fjerne land
Fjerne slektninger
Ikke ha den fjerneste anelse
Brukt som substantiv
I det fjerne
Fra fjern og nær
Langt unna i tid
En fjern fortid
I en ikke altfor fjern framtid
tankespredt, åndsfraværende
Bli fjern i blikket
Et fjernt smil
nynorskordboka
fjerne
SUBSTANTIV
Det å vere fjern; noko som er fjernt; jamfør jordfjerne
fjerne
VERB
Ta bort, få unna
Fjerne flekker
Ho fjerna sakene sine
Fjerne seg
Kome bort (frå)
Forsvinne
Fjerne seg frå det gamle miljøet
avsetje
Fjerne nokon frå stillinga
fjerne seg
Kome bort (frå); forsvinne
Fjerne seg frå det gamle miljøet
Sjå: fjerne
fjern
ADJEKTIV
Gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e), jamfør norrønt fjar(ri)
Som ligg langt unna
Fjerne himmelstrok
Fjerne slektningar
Dette verkar fjernt for meg
Det har eg ikkje den fjernaste idé om
Brukt som substantiv
Frå fjern og nær
Sjå noko i det fjerne
Langt unna i tid
I ei fjern fortid
tankespreidd, åndsfråverande; utilnærmeleg
Du verkar så fjern
Vere fjern i blikket