wordify
bokmålsordboka
fingert
ADJEKTIV
Av fingere
falsk, fiktiv
Fingert bevis
Fingert navn
Fingerte transaksjoner
fingertupp
SUBSTANTIV
Ytterste del av en finger
fingere
VERB
Fra latin ‘danne, dikte opp’; beslektet med figur og fiksjon
Finne på, dikte opp; simulere
Fingere sorg
nynorskordboka
fingert
ADJEKTIV
falsk, fiktiv
Fingert ran
fingertupp
SUBSTANTIV
Ytste del av ein finger
fingere
VERB
Frå latin ‘lage, dikte opp’; samanheng med figur og fiksjon
Finne på, dikte opp; simulere
Han fingerte ran for å dekkje over underslag