wordify
bokmålsordboka
finere
VERB
Trolig omlaget av furnere
Lime finer på
fin
ADJEKTIV
Sent norr. fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av lat. finis med bet ‘avsluttet, fullendt’
utsøkt, ypperlig, god
En fin vin
En fin løsning
Fine forhold
Fint føre
Ha det fint
Så fint!
Få noen fine dager
Føle seg i fin form
Brukt som adverb
Greie seg fint
Det går fint
Som det er lett å like; behagelig, pen
En fin gutt
Fine farger
En fin dag
Fem fine ting du kan gjøre i helgen
Av høy ætt, fornem
Være av fin familie
Ha fine fornemmelser
Fin i farten
Beruset
Han er allerede fin i farten
Fin på det
kresen
Sitte fint i det
Være ille ute
Brukt s_subst
Maten var forbeholdt de fine
Brukt som adverb
Snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Et tvers igjennom fint menneske
Brukt som adv
Behandle noen fint
Varsom, taktfull
De har tatt imot henne på en fin måte
Brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Du er meg en fin en
Tynn, spe
Fin tråd
Glatt, jevn
Fin hud
Småkornet, findelt
Fin sand
Fint mel
Fin netting
Brukt som adverb
Hakke noe fint
Følsom, nøyaktig
Ha en fin hørsel
Fine nyanser
Fine målinger
Fint håndarbeid tar tid
Fint lite
Svært lite
Brukt som adv
Fint gradert
ren
Fint gull
Brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Han var fint nødt til å følge rådet
nynorskordboka
finere
VERB
Truleg omlaga av furnere
Lime finer på