wordify
bokmålsordboka
hast
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk haste, av germansk
Påskyndet fart eller hastighet; skynding
Det har ingen hast
For en hast du har
I hui og hast
I stor hast
Hun ble kjørt til sykehuset i hui og hast
De måtte reise i hui og hast
I all hast
Det har/er ingen hast
Det haster ikke
Det er ikke så viktig
De hadde ingen hast med å gifte seg
Det er ingen hast med å vaske vinduene
hastesak
SUBSTANTIV
sak eller oppgave som det haster å treffe en avgjørelse om
Departementet betrakter saken som hastesak
hastverk
SUBSTANTIV
Jamfør verk
Det å ha liten tid
Hun har alltid hastverk
Han glemte brillene i hastverket
Hastverk er lastverk
Arbeid som blir gjort raskt, blir ofte dårlig
hastighet
SUBSTANTIV
fart; hurtighet
Bilen har en hastighet på 100 km/t
Maskinen har trinnløs regulering av hastigheten
Med lynets hastighet
nynorskordboka
fime
SUBSTANTIV
Av fim
annsemd, skunding
I fleirtal: fakter; griller, påfunn
fim
ADJEKTIV
Norrønt fimr
snar, rask
Fim på foten
Snar til å ta fyr; jamfør eldfim