wordify
bokmålsordboka
figurere
VERB
Gjennom fransk, fra latin
Vise seg, være framme; dukke opp; forekomme
Navnet figurerer stadig i avisoverskriftene
Stå eller være (formelt) oppført
Figurere som sjef
I musikk: oppløse i figur
Utføre figur i dans
Forsyne med figurer; pryde
Brukt som adjektiv
Figurert tøy
figurere i spaltene
Bli (ofte) omtalt i pressen; Se: spalte
nynorskordboka
figurere
VERB
Gjennom fransk, frå latin
Vise seg, dukke opp; vere framme
Figurere ofte i avisene
Stå eller vere (formelt) oppført
Figurere som sjef
I musikk: løyse opp i figur
Gjere figur i dans
Setje figurar på; pryde
Brukt som adjektiv
Figurert tøy
figurere i spaltene
Bli omtalt i avisene; Sjå: spalte