wordify
bokmålsordboka
festning
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Større forsvarsverk med vollgrav, høye murer og lignende for å hindre eller sinke militære angrep
Fredriksten festning
Tyvene ble satt i arrest på festningen
Erobre en festning
Guidet tur på festningen
I overført betydning: noe en ikke kan trenge gjennom, rive ned eller ta bort
En uinntakelig festning
Gjemme seg bak en festning av livvakter
Bygge en festning rundt følelsene sine
festningsgrav
SUBSTANTIV
Jamfør gravis
(vannfylt) grøft omkring festning som utgjør del av forsvaret; jamfør vollgrav
festningsmur
SUBSTANTIV
Høy mur rundt festning eller festningsby som skal hindre eller sinke militære angrep og inntrenging fra fiendtlige soldater
festningsverk
SUBSTANTIV
Jamfør verk
(del av) forsvarsverk; festning festningsanlegg
nynorskordboka
festning
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Større forsvarsverk med vollgrav, høge murar og liknande for å hindre eller seinke militære åtak
Akershus festning
Soldatane på festninga
Besøkje gamle slott og festningar
I overført tyding: noko ein ikkje kan trengje gjennom, rive ned eller ta vekk
Den trygge festninga av barndomsminne
Fjellet er ei festning av snø og is
festningsarbeid
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: straffarbeid på festning
festningsby
SUBSTANTIV
by som ligg innanfor festningsmur
festningsgrav
SUBSTANTIV
Jamfør gravis
(vassfylt) grøft kring festning som utgjer del av forsvaret; jamfør vollgrav