wordify
bokmålsordboka
fersken
SUBSTANTIV
Av fersk
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, rødgul frukt med hårete skall og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
ferskenhud
SUBSTANTIV
Myk, fin hud
ferskentre
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien med lyserøde blomster som gir fersken Prunus persica
nynorskordboka
fersken
SUBSTANTIV
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
fersken
ADJEKTIV
Av fersk
fersk, frisk
Fersken mjølk
ferskenhud
SUBSTANTIV
Mjuk, fin hud