wordify
bokmålsordboka
fersk
ADJEKTIV
Av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk
Som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende; nylig hendt, laget eller tilberedt; ny, frisk
Fersk maling
Ferske boller
Ferske spor
Ferske nyheter
På fersk gjerning
Mens en gjør noe galt
på fersken
Butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Som ikke er salt eller saltet
Fersk sild
Ferskt vann
Uerfaren, ny; nybakt
Ferske fjes
Han var fersk i faget
fersken
SUBSTANTIV
Av fersk
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, rødgul frukt med hårete skall og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
ferskentre
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien med lyserøde blomster som gir fersken; Prunus persica
nynorskordboka
fersk
ADJEKTIV
Av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk
Som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande; nyss hend, gjord eller tillaga; ny, frisk
Ferskt brød
Fersk mjølk
Ein fersk rapport
Ferske nyhende
På fersk gjerning
Medan ein gjer noko gale
på fersken
Han vart teken på fersk gjerning av politiet
Som ikkje er salt eller salta
Fersk fisk
Ferskt vatn
Urøynd, ny; nybaka
Han er fersk i jobben
Ho er fersk noregsmeister
Ferske namn i politikken
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
ferskfisk
SUBSTANTIV
Usalta fisk; til skilnad frå saltfisk
Eksport av ferskfisk
Prøve å få tak i god ferskfisk
ferskenhud
SUBSTANTIV
Mjuk, fin hud