wordify
bokmålsordboka
ferske
VERB
Av tysk frischen
Gjøre fersk eller frisk igjen; fornye, friske
Ferske opp sminken
raffinere ved oksidasjon, særlig for å lage om råjern til smijern og stål
Overraske noen på fersk gjerning
Bli fersket med tyvegodset i hendene
fersken
SUBSTANTIV
Av fersk
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, rødgul frukt med hårete skall og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
ferskentre
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien med lyserøde blomster som gir fersken; Prunus persica
nynorskordboka
ferske
VERB
Av tysk frischen
Gjere fersk eller frisk igjen; nye, friske
Ferske opp att
raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
Overraske nokon på fersk gjerning
Ferske tjuven på lageret
Bli ferska i å smugrøykje
fersken
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin ‘persisk (eple)'
ferskentre
Saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre; jamfør nektarin
ferskenhud
SUBSTANTIV
Mjuk, fin hud
ferskentre
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien med lyseraude blomstrar som gjev fersken; Prunus persica